Saulifjell, en gjenganger.

Saulifjell ligger like utenfor selve Vassfarområdet, på Flå-siden av dalen. Dette var den første oppdagelsesferden vi gjennomførte etter at snøen gikk den første våren som hytteeiere. Siden har vi vært her flere ganger – vår sommer og høst, med og uten barn og venner. En av våre absolutte favoritter altså. Ikke bare fordi området er lett tilgjengelig med gåavstand fra hytta, det er også en skikkelig fin tur.

Flere veier til Rom

Saulifjell kan nås fra flere hold, via Blåfjell og/eller Ormevatn, via Dagalifjell og fra Kvitjernveien helt i andre enden. Vi pleier imidlertid å gå fra Sætra i enden av Sauliveien, ved Dagalitjern. Dette er en bomvei, så du kan ikke kjøre helt frem med bil, men sætra kan fint nås til fots fra hovedveien.

Når du kommer inn på sætra fra Sauliveien ligger det en mørk koie på venstre hånd, og derfra går det en sti bort til bekken som følger denne oppover mot Grisetjern. Før du kommer helt opp dit deler stien seg, og du finner et skilt mot venstre til Saulifjell og Kaggtjern. Fortsetter du rett frem kommer du som sagt til Grisetjern. De som er kjent vet at begge veier fører til topps, men det er lettere å følge skiltet om du er førstereis. Kaggtjern er et sjarmerende lite fjellvann ca halvveis opp, og vi tar alltid en liten pause her.

Pause ved Kaggtjern

Stien går på tjernets venstre side og er lett å følge oppover fjellet. Terrenget oppover er nydelig. En gang var vi så heldige å få se en rev danse oppover foran oss (mannen mener det var en ulv, her strides de ulærde). Når du er nesten oppe står du midt mellom to topper og må velge en av dem, eller ta en om gangen. Jeg vil anbefale begge.

Nesten oppe, her må du velge
Rast på venstre topp

Fra begge toppene går det også stier som strekker seg kilometervis i begge retninger av det langstrakte fjellet, blant annet mot Blåfjell hvis du velger toppen til høyre. Vi har som regel gått ned igjen etter en rast på toppen. Enten samme vei, eller på stien som slynger seg bortover fra høyre topp og så ned til høyre mot Grisetjern. Det er en fin runde, men den er ikke skiltet. Stien brekker av før du kommer til Ormevatn eller Dagalifjell. Vel nede ved Grisetjern er det lett å finne stien som går ned igjen til sætra som var utgangspunktet for turen, bare følg bekken.

Hjelp, jeg er hytteeier!

Jeg hadde ikke lyst på hytte. Virkelig ikke. I alle fall ikke på fjellet. Jeg har få hytte- eller turerfaringer fra oppveksten, jeg jakter ikke, jeg fisker ikke. Langt utenfor min referanseramme altså, på alle måter. Som min mann en gang påpekte – vi er jo ikke hyttefolk!

Vi har riktignok snyltet litt på svigerinne og svogers hytte i Hedalen gjennom noen år. Det var slik bekjentskapet med Vassfaret ble stiftet. Ganske behagelig å ha tilgang til hytte uten noe pes med vedlikehold og drift. Vi elsket den hytta – svært enkel, uten innlagt vann og strøm. Vi elsket å være der, og vi elsket området. Den ble vår inngangsport til friluftslivet, for vår egen del og for våre to barn. Vi ble tatt med til gamle bjørnehi, til deilige strender, til luftige topper og kule fosser. På skiturer i Fledda og på Reset. Til dette sagnomsuste området med sin rike historie. Vi var solgt. Men egen hytte? nei takk, ikke noe for meg!

Så skjedde det noe, det snek seg ikke på, det kom plutselig. Som kasta på meg. Jeg husker øyeblikket veldig klart. Det er uvisst hva som utløste det, men jeg fikk lyst. Lyst på hytte. Skikkelig liksom. Lysten regelrett skyllet over meg.

Mannen lot seg overtale, vi gjorde kort prosess, kun en visning og vipps så var vi hytteeiere! I Flå, på den andre siden av Vassfaret. Det gikk veldig fort… Herregud, var dette egentlig lurt? Vi som ikke er hyttefolk! Får vi til dette her?

Jeg skal innrømme at det noen ganger har føltes litt overveldende, og vi må finne ut av ting mens vi går, men jeg har aldri angret. Ikke engang når rørene på badet spruta eller aggregatet tok kvelden. Ikke når hele hytta måtte beises, ikke når jeg går og plukker bæsj etter sauene eller vi kommer opp til minus 25 inne i hytta. Jeg tror, når jeg tenker meg om, at det faktisk er blant det lureste jeg har gjort.